Luftbehov i forarbeidssone for fyller

Luftmengden i en forarbeidssone må tilpasses mengden fyller som faktisk påføres. Arealet alene forteller ikke hvor mye luft sonen trenger, og én luftmengde kan derfor ikke brukes som en generell regel for alle verksteder.

Kort svar: Hvor mye luft trenger en forarbeidssone?

To beregningseksempler viser ca. 6000 m³/time ved påføring av 0,25 liter fyller og ca. 8000 m³/time ved påføring av 0,33 liter fyller. Begge eksemplene bygger på beregninger med sikkerhetsfaktor. De er ikke universelle normer eller faste trinn som kan kopieres til en annen sone.

Det konkrete luftbehovet beregnes ut fra fire faktorer: materialmengden som påføres, løsemiddelinnholdet, administrativ norm og sikkerhetsfaktor. Avtrekksluften skal ikke resirkuleres, men føres ut av bygget. Sonen skal dessuten være merket med maksimal materialmengde per tidsenhet og tillatt bruk. Krever en jobb mer materiale enn merkingen tillater, skal jobben inn i lakkeringskabinen.

Denne artikkelen forklarer bare luftbehovet ved påføring av fyller. For den samlede løsningen, bruksområdene og øvrige forhold ved sonen, se forarbeidssoner.

Luftbehovet starter med mengden fyller som påføres

Ventilasjonen dimensjoneres etter belastningen arbeidet gir. For fyller betyr det at beregningen starter med hvor mye materiale som skal påføres i sonen. En stor arbeidsplass med liten materialbruk og en mindre arbeidsplass med høyere materialbruk kan derfor ikke vurderes ut fra gulvareal alene.

Materialmengden må beskrives som en reell arbeidsoperasjon. Det holder ikke å skrive at sonen skal brukes «til litt fyller». Prosjekteringen trenger en definert mengde, hva slags jobb den gjelder og hvor raskt materialet brukes. Dette danner grunnlaget for både luftberegningen og den senere merkingen av sonen.

Deretter inngår løsemiddelinnholdet i materialet. Ulike produkter gir ikke nødvendigvis samme beregningsgrunnlag selv om det påføres like mange liter. Produktet som verkstedet faktisk skal bruke, må derfor ligge til grunn. Et bytte av produkt eller arbeidsmåte kan bety at forutsetningene for den opprinnelige beregningen må vurderes på nytt.

Den administrative normen inngår som tredje faktor. Artikkelen angir ikke en tallverdi for denne, fordi beregningen må bruke riktig grunnlag for materialet og situasjonen som vurderes. Til slutt legges en sikkerhetsfaktor inn. Den er en del av beregningen, ikke et tillegg som kan fjernes for å få et mindre luftbehov.

De fire faktorene må derfor behandles samlet:

1. materialmengde som påføres
2. løsemiddelinnhold
3. administrativ norm
4. sikkerhetsfaktor

Hvis én av forutsetningene endres, er det ikke sikkert at den beregnede luftmengden fortsatt passer til bruken.

Slik skal eksemplene på 6000 og 8000 m³/time leses

Det første eksemplet er ca. 6000 m³/time ved påføring av 0,25 liter fyller. Tallet gjelder sammen med materialmengden og er basert på en beregning med sikkerhetsfaktor. Skrives bare «6000 m³/time», forsvinner forutsetningen som gjør tallet meningsfullt.

Det andre eksemplet er ca. 8000 m³/time ved påføring av 0,33 liter fyller. Også dette tallet hører sammen med den oppgitte materialmengden og bygger på en beregning med sikkerhetsfaktor. Det er et eget eksempel, ikke en generell neste størrelse i en produktserie.

Eksemplene viser først og fremst sammenhengen mellom materialbruk og luftbehov. De gir ikke en formel som skal skaleres lineært til andre mengder. Løsemiddelinnholdet og den administrative normen inngår også, og sikkerhetsfaktoren skal beholdes. Et verksted som planlegger en annen bruk, må derfor få luftbehovet beregnet for den bruken.

Det samme gjelder en eksisterende sone. At viften eller aggregatet har en oppgitt kapasitet, er ikke nok til å konkludere med hvor mye fyller sonen kan brukes til. Kapasiteten må ses mot forutsetningene i beregningen og merkingen som følger den konkrete løsningen.

Unngå derfor disse snarveiene:

• å velge ca. 6000 m³/time bare fordi sonen brukes til fyller
• å velge ca. 8000 m³/time bare fordi arbeidsplassen er stor
• å øke tillatt materialbruk uten en ny vurdering av beregningsgrunnlaget
• å fjerne sikkerhetsfaktoren når kapasiteten ser knapp ut

Tallene kvalifiserer en beregning. De erstatter den ikke.

Avtrekksluften skal ut av bygget, ikke tilbake i sonen

Avtrekksluft fra en forarbeidssone skal ikke resirkuleres. Luften må føres ut av bygget. Dette er en tydelig grense for løsningen og må inngå i planleggingen fra starten.

Det er derfor ikke nok å kjenne den nødvendige luftmengden. Prosjektet må også ha en avkastløsning som håndterer den beregnede luften uten å sende avtrekksluften tilbake til arbeidsområdet eller resten av verkstedet. Kanalstørrelser, trykk og andre tekniske verdier må fastsettes for den konkrete løsningen.

Forbudet mot resirkulering skal heller ikke omgås for å redusere oppvarmingsbehov eller driftskostnad. Denne artikkelen gir ingen beregning av energi eller besparelse. Først må luftløsningen være dimensjonert og brukt i samsvar med materialmengden den er beregnet for.

Merkingen setter grensen for hva sonen kan brukes til

Forarbeidssonen skal merkes med maksimal materialmengde per tidsenhet og tillatt bruk. Merkingen gjør beregningen operativ: Operatøren skal kunne se hvilken belastning ventilasjonen er dimensjonert for, uten å tolke et teknisk tilbud eller gjette ut fra størrelsen på sonen.

Materialgrensen må samsvare med arbeidsmåten. Hvis flere påføringer gjennomføres tett etter hverandre, eller flere operatører bruker sonen, må samlet materialbruk fortsatt holdes innenfor det sonen er merket for. Gulvplass eller ledig tid i produksjonsplanen utvider ikke grensen.

Jobber som krever mer materiale enn maksimal mengde per tidsenhet, skal inn i lakkeringskabinen. En forarbeidssone skal avlaste kabinen ved egnede fyllerjobber, ikke overta full sprøyting og finish. Grensen går ved bruken og materialmengden sonen er dimensjonert og merket for.

Merkingen bør kontrolleres når produkter, arbeidsmetode eller produksjonsvolum endres. Dersom verkstedet ikke finner merkingen, eller bruken ikke stemmer med teksten på den, bør man ikke sette en ny grense på egen hånd. Beregningsgrunnlaget må finnes frem og vurderes mot dagens bruk.

Praktisk sjekkliste før sonen brukes til fyller

Bruk denne listen når en ny løsning planlegges eller en eksisterende sone skal vurderes:

• Definer maksimal mengde fyller som skal påføres per tidsenhet.
• Beskriv den faktiske arbeidsoperasjonen, ikke bare størrelsen på sonen.
• Finn løsemiddelinnholdet for materialene som skal brukes.
• Bruk riktig administrativ norm i beregningsgrunnlaget.
• Ta med sikkerhetsfaktoren i beregningen.
• Knytt hver oppgitt luftmengde til materialmengden den er beregnet for.
• Kontroller at avtrekksluften føres ut av bygget og ikke resirkuleres.
• Kontroller at sonen er merket med maksimal materialmengde per tidsenhet og tillatt bruk.
• Sammenlign merkingen med dagens produkter, arbeidsmåte og produksjonsvolum.
• Flytt jobben til lakkeringskabinen hvis materialmengden overstiger merkingen.
• Vurder beregningen på nytt dersom produkt eller bruk endres.