Ventilasjon i lakkblanderom: grunnventilasjon, full drift og punktavsug

Kort svar

Et lakkblanderom trenger ikke én ventilasjonsinnstilling, men en ventilasjonsstrategi. Grunnventilasjon, full drift og punktavsug løser tre forskjellige oppgaver. Funksjonene må vurderes og styres som deler av samme løsning.

Arbeidslokaler der arbeid eller prosesser kan forurense luften, skal ha mekanisk ventilasjon og prosesstilpasset avsug. Ventilasjonen skal redusere eksponering, fjerne forurensning ved kilden og hindre spredning til andre lokaler. Det følger av arbeidsplassforskriften § 7-1.

Regelverket gir derimot ikke én universell driftstid for alle lakkblanderom. Om grunnventilasjonen skal gå kontinuerlig, hvor stort undertrykk rommet skal ha, og hvilke funksjoner som skal varsle eller koble ut utstyr, må avgjøres ut fra kjemikaliene, mengdene, arbeidsprosessene, rommet og risikovurderingen.

I et rom der risikoen også finnes utenom aktiv blanding og rengjøring, kan kontinuerlig grunnventilasjon være en nødvendig barriere. Det kan gi grunnlag for å prosjektere 24/7-drift. Men «hele døgnet» er et resultat som skal begrunnes for det konkrete rommet, ikke en luftmengde eller styringsregel som skal kopieres fra et annet anlegg.

For en samlet vurdering av rom, innredning, soner og leveranse, se lakkblanderom. Denne artikkelen avgrenser seg til ventilasjonsprinsippet.

Tre funksjoner som må holdes fra hverandre

Arbeidstilsynet skiller mellom allmennventilasjon for hele arbeidslokalet og prosesstilpasset ventilasjon nær forurensningskilden. I et lakkblanderom er det nyttig å dele løsningen i tre funksjoner:

• Grunnventilasjon: Oppgave: Ventilere hele rommet ved lav eller ingen prosessbelastning, og begrense spredning til tilstøtende lokaler; Når den er aktuell: Mellom arbeidsoperasjoner og eventuelt utenom åpningstid; Hva som må bestemme løsningen: Kjemikalier, oppbevarte mengder, emballasje, lekkasjescenarioer, romutforming og risikovurdering
• Full drift: Oppgave: Håndtere den høyere samlede belastningen når rommet brukes; Når den er aktuell: Før, under og eventuelt etter arbeidsoperasjoner, etter prosjektert driftssekvens; Hva som må bestemme løsningen: Materialbruk, samtidige operasjoner, arbeidsmåte, luftfordeling og nødvendig etterventilasjon
• Punktavsug: Oppgave: Fange gasser og damp så nær kilden som praktisk mulig; Når den er aktuell: Når blandebenk, vaskebenk, vekt eller annen lokal kilde er i bruk; Hva som må bestemme løsningen: Kildens plassering, utstyr, arbeidsstilling, avstand til avsuget og forstyrrende luftbevegelser

Tabellen er en beslutningsguide, ikke en teknisk spesifikasjon. Den sier ikke hvor mange luftskifter rommet trenger eller hvilken luftmengde som skal brukes i hvert trinn. Slike verdier må beregnes for det aktuelle rommet.

Grunnventilasjon håndterer rommet mellom arbeidsoperasjonene

Grunnventilasjonen skal ikke overta jobben til punktavsuget. Den skal håndtere den generelle luftkvaliteten og de trykkforholdene som er prosjektert for rommet når prosessbelastningen er lav.

Spørsmålet om nattdrift oppstår fordi et lakkblanderom både er et arbeidsrom og et sted der kjemikalier kan være til stede etter at dagens siste blanding er ferdig. DSBs temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff sier at rom der brannfarlig stoff oppbevares, skal ha effektiv ventilasjon. Behovet for en ventilasjon som er uavhengig av byggets øvrige anlegg, skal vurderes i risikovurderingen.

Det betyr ikke at alle produkter, mengder og rom gir samme behov. Sikkerhetsdatablad, emballasje, oppbevaringsskap, mulig søl eller lekkasje og rommets plassering påvirker vurderingen. En kontinuerlig lavdrift er aktuell når risikobildet består selv om ingen arbeider i rommet.

Full drift håndterer prosessbelastningen

Belastningen øker når lakk blandes, herder eller tynner tilsettes, og utstyr rengjøres. Arbeidstilsynet beskriver dette som operasjoner der det lett oppstår helsefarlige gasser. I en løsning med flere driftstrinn dimensjoneres full drift derfor for de faktiske arbeidsoperasjonene, ikke bare for romvolumet.

Driftssekvensen må også være definert. Prosjektet bør avklare om rommet skal ventileres før en arbeidsoperasjon kan begynne, hvor lenge full drift skal fortsette etter arbeidet, og hvordan operatøren ser at riktig driftsnivå er etablert. De generelle myndighetskildene angir ikke én forsinkelsestid som passer alle rom.

Bolests fagunderlag legger til grunn at rommet skal være ventilert før arbeid starter, eksempelvis gjennom en styrt forsinkelse. Den konkrete forsinkelsen og hva som sperres frem til ventilasjonen er bekreftet, må beskrives for anlegget.

Punktavsug fanger forurensningen ved kilden

Punktavsug ved blandebenk, vaskebenk eller annen lokal kilde reduserer spredningen før gasser og damp når resten av rommet. Dette er særlig viktig når operatøren arbeider nær kilden. Arbeidstilsynet påpeker at allmennventilasjon alene har begrenset betydning for eksponeringen i slike situasjoner.

Effekten avtar raskt med avstanden. Plassering av avsuget, arbeidsstillingen og luftbevegelser fra dører, tilluft og personer påvirker oppfangingen. Et punktavsug som finnes på tegningen, men som står for langt fra arbeidsoperasjonen, løser ikke nødvendigvis oppgaven.

Hvorfor «24/7» ikke kan stå alene i kravspesifikasjonen

«Ventilasjonen skal gå hele døgnet» er enkelt å skrive, men utilstrekkelig å prosjektere etter. Formuleringen sier ingenting om hvilke risikoer som finnes utenom arbeidstid, hvilket driftsnivå som skal brukes eller hvordan svikt skal oppdages.

I Bolests fagunderlag er kontinuerlig grunnventilasjon utgangspunktet for lakkblanderom. Det beskriver Bolests løsningsprinsipp, men må ikke presenteres som om myndighetskildene fastsetter én universell luftmengde eller styringssekvens for alle rom.

Et bedre grunnlag svarer på fem spørsmål:

1. Hvilke kjemikalier og mengder finnes i rommet når det ikke er i bruk?
2. Hvilke utslipp eller lekkasjer er det rimelig å planlegge for?
3. Hvilket ventilasjonsnivå skal håndtere disse situasjonene?
4. Hvordan skal systemet vise at luftmengde og trykkforhold er som prosjektert?
5. Hva skal skje dersom ventilasjonen ikke fungerer?

Svarene kan føre til kontinuerlig grunnventilasjon. De kan også føre til krav om annen oppbevaring, endret romutforming eller en annen driftssekvens. Poenget er at driftstiden skal følge risikovurderingen og de dokumenterte forutsetningene.

Undertrykk er et virkemiddel, ikke hele løsningen

Riktige trykkforhold brukes til å begrense spredning mellom rom. Arbeidstilsynet beskriver luftbevegelsen fra høyere til lavere trykk som et virkemiddel for å styre forurensning. I et lakkblanderom kan undertrykk brukes for å føre luft inn i rommet i stedet for ut mot verkstedet.

Undertrykk inngår også i Bolests beskrevne prinsipp for lakkblanderom. Det bekrefter retningen på løsningen, men ikke et fast trykktall som kan kopieres mellom anlegg.

Undertrykk alene dokumenterer likevel ikke at ventilasjonen fungerer. Tilluft og avtrekk må være samordnet, punktavsugene må fange ved kilden, og luftveien gjennom rommet må være kontrollert. Dører, åpninger, tette filtre og endringer i innredningen kan påvirke resultatet.

Det finnes heller ikke ett trykktall som kan brukes på alle rom. Prosjekteringen må angi ønsket trykkforhold, hvilke driftssituasjoner det gjelder for, hvor det skal kontrolleres og hvilke avvik som krever handling.

Varsling, overvåkning og utkobling må beskrives som funksjoner

Arbeidsplassforskriften krever automatisk varsling ved feil på ventilasjon og prosessavsug når det er nødvendig av hensyn til helse og sikkerhet. DSB nevner blant annet ventilasjonssystemer og utkobling av tennkilder som eksempler på sikkerhetsfunksjoner i eksplosjonsfarlige områder. Begge formuleringene er risikobaserte.

En strømningsvakt eller viftevakt kan inngå i løsningen, men navnet på komponenten er ikke nok. Prosjektet må beskrive hva den faktisk overvåker, hvor grensen går og hva som skjer ved avvik.

Bolests fagunderlag beskriver overvåkning med strømnings- eller viftevakt og utkobling av utstyr ved ventilasjonssvikt. Hvilket utstyr som skal varsles, sperres eller kobles ut, må likevel fastsettes i funksjonsbeskrivelsen for det konkrete anlegget.

Lag en enkel funksjonsmatrise før styringen programmeres:

• Grunnventilasjon bekreftet: Spørsmål som skal avklares: Hvilke funksjoner kan være aktive, og hvordan ser operatøren statusen?
• Full drift bekreftet: Spørsmål som skal avklares: Hvilke arbeidsoperasjoner kan starte?
• Punktavsug mangler: Spørsmål som skal avklares: Skal den aktuelle benken sperres, varsles eller stoppes?
• Luftstrøm eller vifte svikter: Spørsmål som skal avklares: Hvilket varsel gis, hvilke funksjoner stanser, og hvem skal følge opp?
• Strømmen kommer tilbake: Spørsmål som skal avklares: Kan anlegget starte automatisk, eller kreves kontroll og kvittering?

Matrisen skal bygges på risikovurderingen. Det er ikke gitt at alt elektrisk utstyr skal kobles ut ved enhver ventilasjonsfeil, eller at samme respons passer for alle feil. Tennkilder, prosessutstyr, belysning og alarmer må vurderes etter funksjon og plassering.

Dette må inn i prosjekteringsgrunnlaget

Ventilasjonen kan først dimensjoneres når bruken er beskrevet. Samle dette før løsning og styringsprinsipp fastsettes:

• kjemikalier som skal brukes og sikkerhetsdatablad for dem
• største mengde som oppbevares og største mengde som håndteres
• blanding, dosering, rengjøring og andre arbeidsoperasjoner
• samtidige operasjoner og forventede belastningstopper
• plassering av blandebenk, vaskebenk, vekt, avfall og oppbevaring
• rommål, dører, åpninger og forbindelse til tilstøtende lokaler
• tilluft, avtrekk, punktavsug og avkast som én sammenhengende luftvei
• ønskede trykkforhold i grunnventilasjon og full drift
• oppstart, etterventilasjon, varsling og reaksjon ved svikt
• planlagte endringer i produkter, utstyr eller produksjon

Hvis brennbare damper kan danne eksplosiv atmosfære, må ventilasjonen sees sammen med eksplosjonsrisikovurderingen. Områdeklassifisering og valg av utstyr behandles på siden om sonekart og Ex-soner; de bør ikke løses som et løsrevet tillegg etter at ventilasjonen er ferdig tegnet.

Slik kontrollerer dere at prinsippet fungerer i drift

En ferdig tegning er ikke en funksjonsprøve. Før rommet tas i bruk, bør gjennomgangen vise at grunnventilasjon, full drift og punktavsug oppfører seg som beskrevet i de aktuelle driftssituasjonene.

Kontroller minst dette mot prosjektets egne verdier og funksjonsbeskrivelse:

• luftmengde og luftfordeling i de definerte driftstrinnene
• oppfanging ved hver kilde under realistisk arbeid
• trykkforhold mot tilstøtende lokaler
• oppstarts- og etterventilasjonssekvens
• varsel, alarm og eventuell utkobling ved simulerte feil
• avkast og friskluftinntak som del av den samlede luftveien
• at operatørene forstår statusvisning og tiltak ved avvik

Ventilasjonen skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan medføre helsebelastning, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 3-18. Målebehov, metode og intervall må fastsettes for anlegget. Filterbytte, endret innredning, nye kjemikalier eller en annen arbeidsmåte kan endre forutsetningene og bør utløse en ny vurdering.

For et eksisterende rom med uklare måleverdier eller driftssekvenser er service og vedlikehold et naturlig sted å starte. En teknisk kontroll bør sammenligne dagens funksjon med dokumentasjonen og den faktiske bruken.

Ofte stilte spørsmål

Må ventilasjonen i et lakkblanderom gå hele døgnet?

Ikke som en universell regel for alle rom. Kontinuerlig grunnventilasjon er aktuelt når kjemikalier, oppbevaring eller mulige lekkasjer gir et risikobilde også utenom arbeidstid. Driftstiden og luftmengden skal begrunnes i risikovurderingen for rommet.

Er grunnventilasjon det samme som punktavsug?

Nei. Grunnventilasjon ventilerer rommet ved lav belastning. Punktavsug fanger gasser og damp nær blandebenk, vaskebenk eller en annen kilde. Full drift håndterer den høyere samlede belastningen mens rommet brukes.

Skal lakkblanderommet alltid ha undertrykk?

Riktige trykkforhold skal hindre spredning til andre lokaler. Undertrykk kan være et virkemiddel i lakkblanderom, men nivå, målepunkt og driftssituasjoner må fastsettes for den konkrete løsningen. Denne artikkelen angir ikke et universelt trykktall.

Må alt utstyr stoppe hvis ventilasjonen svikter?

Ikke nødvendigvis på samme måte ved alle feil. Risikovurderingen og funksjonsbeskrivelsen må angi hva som skal varsles, sperres eller kobles ut. Kravene må knyttes til tennkilder, prosessutstyr og den aktuelle risikoen, ikke bare til signalet «vifte av».

Kan byggets vanlige ventilasjon brukes?

Det avgjøres ikke av navnet på anlegget. Løsningen må gi prosesstilpasset avsug, riktige trykkforhold og kontrollert avkast uten å spre forurensning til andre lokaler. Behovet for uavhengig ventilasjon må inngå i risikovurderingen.